Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

ventris Veg

  • 1 clima

    atis n.
    1) (греч.; лат. inclinatio caeli) поздн. состояние погоды, климат Ap etc.
    2) область (c. medium ventris Veg)
    3) мера площади = 314,86 кв. м Col

    Латинско-русский словарь > clima

  • 2 tortura

    Латинско-русский словарь > tortura

  • 3 clima

    clĭma, ătis ( abl. plur. climatis, Firm. Math. 2, 13), n., = klima (prop. the inclination, slope; hence, cf. Lidd. and Scott under klima, II.),
    I.
    A clime, climate (late Lat.), App. Trism. p. 98, 23; Mart. Cap. 8, § 859; Tert. Anim. 49; Serv. ad Verg. G. 1, 246 (in Vitr. 1, 1, 10, used as Greek).—
    B.
    In gen. for region, part:

    clima medium ventris,

    Veg. Act. Vet. 1, 43, 3.—
    II.
    A land measure of 60 feet square, Col. 5, 1, 5.
    * clīmăcis, ĭdis, f.
    , = klimakis, a small staircase or ladder, Vitr. 10, 11, 8.

    Lewis & Short latin dictionary > clima

  • 4 climacis

    clĭma, ătis ( abl. plur. climatis, Firm. Math. 2, 13), n., = klima (prop. the inclination, slope; hence, cf. Lidd. and Scott under klima, II.),
    I.
    A clime, climate (late Lat.), App. Trism. p. 98, 23; Mart. Cap. 8, § 859; Tert. Anim. 49; Serv. ad Verg. G. 1, 246 (in Vitr. 1, 1, 10, used as Greek).—
    B.
    In gen. for region, part:

    clima medium ventris,

    Veg. Act. Vet. 1, 43, 3.—
    II.
    A land measure of 60 feet square, Col. 5, 1, 5.
    * clīmăcis, ĭdis, f.
    , = klimakis, a small staircase or ladder, Vitr. 10, 11, 8.

    Lewis & Short latin dictionary > climacis

  • 5 venter

    venter, ventris, m. (gén. plur. ventrium) [st2]1 [-] ventre. [st2]2 [-] ventre, sein (maternel). [st2]3 [-] enfant dans le sein maternel; petit des animaux. [st2]4 [-] faim, appétit, voracité. [st2]5 [-] goinfre, glouton. [st2]6 [-] renflement, bosse, saillie.    - ventrem ferre: être enceinte.    - ventrem facere, Dig.: être bombé (en parl. d'un mur).    - ventrem facere, Veg.: décharger son ventre, fienter.    - ventris illuvies, Col.: diarrhée.
    * * *
    venter, ventris, m. (gén. plur. ventrium) [st2]1 [-] ventre. [st2]2 [-] ventre, sein (maternel). [st2]3 [-] enfant dans le sein maternel; petit des animaux. [st2]4 [-] faim, appétit, voracité. [st2]5 [-] goinfre, glouton. [st2]6 [-] renflement, bosse, saillie.    - ventrem ferre: être enceinte.    - ventrem facere, Dig.: être bombé (en parl. d'un mur).    - ventrem facere, Veg.: décharger son ventre, fienter.    - ventris illuvies, Col.: diarrhée.
    * * *
        Venter, ventris, mas. gene. Plin. Ventre.
    \
        Venter. Iuuenal. L'estomach.
    \
        Fluxiones ventris sistere. Plin. Arrester le flux de ventre.
    \
        Fluor ventris. Cels. Flux de ventre.
    \
        Rabies improba ventris. Virg. Grande faim, Male rage de faim.
    \
        Astrictus. Cels. Serré.
    \
        Auarus. Horat. Insatiable.
    \
        Fusus venter. Cels. Lasche, Flux de ventre.
    \
        Grauidus. Ouid. Dedens lequel y a un enfant.
    \
        Grauis venter. Ouid. Gros d'enfant.
    \
        Improbus. Seneca. Insatiable. \ Inanis. Horat. Vuide.
    \
        Intentus. Cels. Si enflé qu'il tend.
    \
        Planus. Ouid. Bien uni, Qui n'est point ridé, comme il advient aux femmes qui ont porté des enfants.
    \
        Vacui ventris furor. Iuuenal. Une faim enragee, Rage de faim.
    \
        Donabat auaro ventri quicquid quaesierat. Horat. Il mangeoit tout ce qu'il avoit acquis.
    \
        Duci ventre. Horat. Estre subject à son ventre et à sa friandise.
    \
        Si nihil excernit venter. Cels. Si on ne peult aller à la selle.
    \
        Exinanire ventrem. Cels. Evacuer.
    \
        Liquare ventrem. Cels. Lascher.
    \
        Metiri ventrem lino. Cels. Mesurer, etc.
    \
        Petere ventrem. Cic. Frapper au ventre.
    \
        Resoluere ventrem. Cels. Lascher le ventre.
    \
        Suppressus venter. Cels. Reserré.
    \
        Tenere ventrem. Cels. Arrester le flux de ventre.
    \
        Ventrem perferre. Columel. Estre grosse d'enfant.
    \
        Venter. Vlpianus. L'enfant qui est encore dedens le ventre de sa mere, La ventree, La portee.
    \
        Ventrem facit paries. Alphenus. Faire ventre. Quand une paroy est vieille et caduque, et s'enfle par le milieu, comme se voulant esbouler ou crever.

    Dictionarium latinogallicum > venter

  • 6 tortura

    tortūra, ae, f. [torqueo] (post-class.).
    I.
    A twisting, wreathing:

    sarmenti,

    Pall. Febr. 9, 8.—
    II.
    Torment, torture: ventris, the gripes. colic. = tormina:

    tortura et extensio ventris dolorque,

    Veg. Vet. 1, 40 fin.; 2, 55.

    Lewis & Short latin dictionary > tortura

  • 7 obsequium

    ī n. [ obsequor ]
    1)
    а) послушание, подчинение, покорность
    obsequio tranantur aquae Oсм. trano 1.
    б) уступчивость, услужливость (in или erga aliquem L, T, C)
    jurare in alicujus o. Just — присягать на верность кому-л.
    2) (тж. o. deforme T) раболепие, угодливость ( in regem L)
    o. ventris H — страсть к пирам, чревоугодие
    obsequia fortunae QC — благоприятная судьба, удачи, преуспеяние
    o. corporis C — физические наслаждения, но тж. QC половой разврат
    4) ласка, кротость (o. tigresque domat Numidasque leones O)
    6) половая связь (o. feminae Col)
    7) служба вестового или ординарца Capit, Veg
    8) pl. клиенты или свита Ap, Eccl

    Латинско-русский словарь > obsequium

  • 8 venter

    tris (gen. pl. ium) m.
    1) живот, брюхо Enn, Pl etc.
    2) чревоугодие, обжорство
    ventri oboedire Sl (operam dare Pl) и ventre delectari Nepпредаваться обжорству
    3) кишечник ( fluor ventris CC); перен. мед. стул ( ventrem facere Veg)
    4) материнская утроба, тж. утробный плод
    5) вздутие, выпуклость
    in ventrem crescere V — раздуваться, становиться выпуклым
    v. lagoenae Jпузатый жбан

    Латинско-русский словарь > venter

  • 9 egestio

    ēgestĭo, ōnis, f. [egero], a carrying out or off, an emptying, voiding (post-Aug. and rare):

    cadaverum et ruderum,

    Suet. Ner. 38:

    ventris et urinae,

    Cael. Aur. Tard. 5, 10;

    for which simply egestio,

    Suet. Claud. 44 fin.; Veg. Vet. 5, 14, 6:

    publicarum opum,

    a wasting, squandering, Plin. Ep. 8, 6, 7.

    Lewis & Short latin dictionary > egestio

  • 10 follis

    follis, is, m. [cf. flo].
    I.
    Lit.
    A.
    A pair of bellows:

    formae, quas vos effici sine follibus et sine incudibus non putatis,

    Cic. N. D. 1, 20, 54; cf.:

    folle fabrili flando accenderunt,

    Liv. 38, 7, 12; Verg. G. 4, 171; id. A. 8, 449: Hor. S. 1, 4, 19; Pers. 5, 11.—
    B.
    A playing-ball inflated with wind, a windball:

    ego te follem pugillatorium faciam, et pendentem incursabo pugnis,

    Plaut. Rud. 3, 4, 16:

    folle decet pueros ludere, folle senes,

    Mart. 14, 47, 2; 4, 19, 5; cf. folliculus, I. B.—
    C.
    A leathern money-bag:

    et tenso folle reverti Inde domum possis,

    Juv. 14, 281; so Dig. 35, 1, 82; Veg. Mil. 2, 20; Plaut. Aul. 2, 4, 23.—
    2.
    Transf., a small piece of money:

    centum folles aeris,

    Lampr. Heliog. 22:

    quinquaginta folles petere,

    Aug. Civ. D. 22, 8; id. adv. Crescent. 3, 29.—
    D.
    A cushion or pillow inflated with air, a wind-cushion, Lampr. Heliog. 25, 2.—
    II.
    Transf., the stomach:

    devorata in follem ventris recondere,

    Macr. S. 7, 4.— Poet., puffed cheeks:

    tunc immensa cavi spirant (causidici) mendacia folles,

    Juv. 7, 111.

    Lewis & Short latin dictionary > follis

  • 11 sagina

    săgīna, ae, f. [kindr. with sattô, to stuff full, to cram; v. sagmen], a stuffing, cramming, fattening, feeding, feasting.
    I.
    Lit.
    A.
    In abstr. (class.):

    anserum,

    Varr. R. R. 3, 10, 1; Col. 6, 27, 9; 8, 14, 11:

    gallinarum,

    Plin. 10, 50, 71, § 140:

    cochlearum,

    id. 9, 56, 82, § 174: vaccarum. Vulg. Ecclus. 38, 27:

    dies noctesque estur, Bibitur, neque quisquam parsimoniam adhibet: sagina plane est,

    Plaut. Most. 1, 3, 79:

    in saginam se conicere,

    id. Trin. 3, 2, 96: qui multitudinem illam non auctoritate sed sagina tenebat, * Cic. Fl. 7, 17; cf. Tac. H. 2, 71.—
    B.
    In concr.
    1.
    Food, nourishment (postAug.).
    a.
    Lit.:

    gladiatoria sagina,

    Tac. H. 2, 88; cf.

    , of gladiators' food,

    Prop. 4 (5), 8, 25:

    temulentus et sagina gravis,

    Tac. H. 1, 62:

    stomachum laxare saginae,

    Juv. 4, 67:

    sagina viva,

    i. e. small fish with which larger ones were fed, Varr. R. R. 3, 17, 7; cf. Plin. 9, 6, 5, § 14:

    ad saginam idonea,

    Col. 8, 9, 4:

    ferarum,

    Suet. Calig. 27:

    minuere saginam,

    Nemes. Cyn. 166:

    ad saginam pristinam revocare,

    to natural food, Veg. 2, 45, 3:

    bestiarum,

    App. M. p. 148, 27.—
    b.
    Transf.:

    herbae viridis coma dulciore saginā roris aut fluminis,

    rich nourishment, Pall. 7, 3 Mai:

    quemadmodum forensibus certaminibus exercitatos et quasi militantes reficit ac reparat haec velut sagina dicendi,

    nourishment of oratory, Quint. 10, 5, 17.—
    * 2.
    A fatted animal:

    este, effercite vos, saginam caedite,

    kill the fatted beast, Plaut. Most. 1, 1, 62.—
    II.
    Meton., fatness produced by much eating, corpulence (postAug.):

    saginam corporis ex nimiā luxuriā contraxit,

    Just. 21, 2, 1:

    sagina ventris non homini sed beluae similis,

    id. 38, 8, 9:

    qui colorem fuco et verum robur inani saginā mentiuntur,

    Quint. 2, 15, 25:

    nimio tendis mole saginam,

    Aus. Ephem. 1, 8:

    ursam quae ceteris saginā corporis praevalebat,

    App. M. 4, p. 149, 7.

    Lewis & Short latin dictionary > sagina

См. также в других словарях:

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»